thell: Sølistelanster! (Petit i Dagbladet mai 1985) - Disse statsmeteorologene, sa amanuensis Vetle Vigleik med uventet heftighet under vår månedlige kumle- og grynsoddmiddag på Kaffistova, som jo normalt er reservert vesentlige spørsmål. - Sant å si, sa jeg som sant var, - jeg har vel ikke egentlig ... jeg mener, noen slags evalu-, jeg mener, egentlig stilling til dette har jeg vel egentlig ikke tatt. - Du uttrykker deg med sedvanlig skjønnhet og klarhet, sa amkanuensisen, ikke uten spor av ironi. - Det bare gjør mitt spørsmål enda mer relevant. - Du mener -? - Jeg mener at dette kan vi ikke finne oss i lenger! En ting er alle disse dialektene. Noe ganske annet er uttalen. - Henger ikke de tinga lissom litt sammen da? - "Litt sammen"! "Lissom"! "Tinga"! Du har latt detg besmitte, du også, hører jeg, sa amanuensis Vigleik. - Da er du vel såre fornøyd med han som sier g'aften og vækarte i stedet for god aften og værkartet? - Fornøyd er vel litt sterkt ... - "Litt sterkt"! Møromsal for Møre og Romsdal, hva?! For ikke å nevne vestfelltakter for vestlige fjelltrakter og oppåsvær for oppholdsvær. - Sier han virkelig det? - Og søfostatt for sør for Stad. Vet du hva psalbarr betyr? - Jeg er lutter øre. - På Svalbard. Psalbarr, hva?! Og tøndla! - Tøndla? - Trøndelag. Og sølistelanster! Sørligste landsdeler. For ikke å snakke om sørdelanåsjkave! Sørlige del av Norskehavet. - Ille, ille. - Reinværsåde for regnværsområde! Amanuensis Vigleik snappet etter luft nå. - Men ER nå dette så mye å masa med? sa jeg. Det var dumt sagt av meg, mente også den pene søsteren på Legevakten.