|
|
Eiendommen Langset ligger mellom Sandvika og Blommenholm. Bygningene er fra ca. 1890. Eiendommen er registrert blant faste fortidsminner i Bærum.
Drammensbanen kommer, og Sandvika vokser
Eiendommen Langset
Navnet "Langset"
Bygningene
Å tilpasse gamle bygninger til moderne tider
Langsets eiere gjennom tidene
Utleievirksomhet siden 1899
Området rundt Langset
Drammensbanen kommer, og Sandvika vokser
I 1872 ble jernbanen mellom Kristiania og Drammen åpnet, med stasjon bl.a. i Sandvika. Dermed var grunnlaget lagt for den villabebyggelsen som etter hvert vokste frem langs banen. Eiendommen Fredheim, den store murbygningen opp bakken mot øst, var den første villaeiendommen som ble utskilt fra gårdsnummer 9, Blommenholm hovedgård. Pastor Johnson kjøpte Fredheim i 1876.
Til toppen av siden
Eiendommen Langset
Eiendommen Langset tilhørte opprinnelig gårdsnummer 7, Sandviksgrunnene. Parsellen, bruksnummer 19, ble overdratt til sorenskriver O. Thommesen i 1887.
Det er uklart om det har stått hus på eiendommen før sorenskriver Thommesen bygget, og om et eventuelt opprinnelig mindre hus kan være utgangspunkt for den nåværende hovedbygningen. Detaljer i bygningen kan tyde på det. I folketellingen 1900 står eiendommen oppført med "2 Vaaningshuse, det ene med 2 Udhus, det andet med 1 Udhus". På dette tidspunkt omfattet eiendommen trolig også naboeiendommen (Gamle Drammensvei 202).
Til toppen av siden
Navnet "Langset"
Navnet "Langset" har sorenskriver Thommesen trolig tatt med seg fra en gård med samme navn i Fåberg i Gudbrandsdalen, der han i følge folketellingen 1865 bodde og var "sagfører og gaardeier".
Til toppen av siden
Bygningene
Thommesen kjøpte et industrilaftet hus fra Strømmen Trævarefabrik (datidens ferdighus), men tegningen som Riksantikvaren har av dette huset, stemmer ikke med det huset som står der nå. Under diverse rehabiliteringer og under utvidelse av sidebygningen er det avdekket flere tidligere på- og ombygninger. Kanskje har det opprinnelige huset blitt brukt som kjerne i et større hus. Kjente trekk ved hovedbygningen slik den nå står, er kommet til etter hvert. Det gjelder verandaen over hele fasaden mot vest (Sandvika), og arken i 2. etasje mot sør (sjøen).
Sidebygningen var opprinnelig et enatsjes uthus (utedo, vedskjul, bryggerhus med bakerovn). I tiden før 1940 er sidebygningen blitt påbygget en eller to ganger, både i bredden og høyden. Etter ca. 1950 har det vært først én, så to hybler i sidebygningen. I 1982 ble uthuset forlenget med 2,5 m mot sjøen og ominnredet til enebolig.
Til toppen av siden
Å tilpasse gamle bygninger til moderne tider
Ved de siste to ombygningene (1982 og 1992) ble bygningshistorien dokumentert så godt som mulig. Så langt som mulig ble innvendige og utvendige bygningsdetaljer beholdt, og dels tilbakeført til det opprinnelige. Bl.a. er et "historisk" kott beholdt med malt panel, malte laftete stokker og den eldste typen gulvbelegg som var i huset.
Til toppen av siden
Langsets eiere gjennom tidene
Langset har opp gjennom tidene skiftet eier flere ganger:
1887: Skjøte fra Anton Walle til sorenskriver O. Thommesen.
1907: Solgt fra sorenskriver O. Thommesens dødsbo til gartner Kr. Hansen.
1915: Solgt fra gartner Kr. Hansens arvinger til brukseier Raanaas.
1948: Solgt fra brukseier Raanaas til kjøpmann Trygve Oma.
1976: Overdratt fra Randi og Trygve Oma til deres barn Torgeir og Ragnhild Oma.
Til toppen av siden
Utleievirksomhet siden 1899
Men eiendommen har vært bebodd av flere enn eierne og deres familier - det ser ut som om Langset har vært helt og delvis utleid i lange perioder.
Fra 1899 var eiendommen ifølge grunnboka utleid til sogneprest J. Jansen.
På 1930- og 1940-tallet var hovedbygningen delt i tre leiligheter. De var 1948, da Trygve Oma kjøpte eiendommen, utleid til lektor Arne Sollesnes og fru Jeanette Sollesnes, fargehandler Sverre Thorstensen og fru Margot Thorstensen, ekteparet Knudsen.
På 1950- og 1960-tallet ble rom i sidebygningen og hovedbygningen innredet til hybler for ansatte i eierens forretning i Oslo. Senere ble hyblene leid ut til studenter i skoleåret, til turister (gjennom Turistformidlingen i Oslo) i sommerferien. I hver etasje i hovedbygningen var det en stor leilighet. På midten av 1960-tallet hadde eiendommen seks boenheter. På det meste bodde i alt 13 personer på eiendommen.
På 1970-tallet ble hybelleiligheten i hovedbygningens 2. etasje inkorporert i hovedleiligheten.
I 1982 ble sidebygningen ombygd til enebolig, dermed forsvant to hybelleiligheter. Resten av sidebygningen hadde til da vært brukt til vedskjul, det var et bryggerhus der, og det var loftsboder.
1. etasje i hovedbygningen ble rehabilitert i 1992, og hybelen i denne etasjen utvidet med eget bad og toalett.
Eiendommen har nå fire boenheter: en stor leilighet i hver etasje i hovedbygningen, en hybelleilighet på hjørnet av hovedbygningen, og sidebygningen.
Til toppen av siden
Området rundt Langset
Langset ligger ved Lakseberget bussholdeplass. Lakseberget var opprinnelig en fjellknaus ut mot Sandviksbukta der bussholdeplassen nå ligger. Her ble det satt laksegarn, derav navnet. Da firefeltsveien over Sandviksbukta ble bygd, ble Lakseberget sprengt bort. Bussholdeplassen skulle etter planen hete Munch. Det var holdeplassens navn før veiutbyggingen, da den lå rett nedenfor Fredheim, et par hundre meter lenger inn mot Oslo, der Munchs pensjonatskole holdt til fra 1912 til 1945. Skiltet med navnet Munch var faktisk under montering, da daværende eier av Langset, Trygve Oma, fikk overtalt arbeiderne til å utsette arbeidet i påvente av en mulig navneendring. Og etter en forholdsvis kort behandling i byråkratiet kom et nytt skilt - med navnet Lakseberget. Slik er navnet på den fjellknausen som ikke lenger eksisterer, blitt bevart, først som navn på en bussholdeplass, senere også som navn på småbåthavna som dekker nesten hele strekningen fra Sjøholmen til Sandvika.
Gamle Drammensvei er del av den gamle Kongeveien fra Christiania til Kongsberg, anlagt på 1600-tallet i forbindelse med utbygging av sølvgruvene på Kongsberg. Strekningen fra Sandvika til Høvikveien er regulert til bevaring.
Til toppen av siden
|
|
